Om TV-tittingens fremtid og hvorfor den tilhører Google

Skaufjord predikerer igjen, og da hører du faen meg etter.

Skaufjord predikerer igjen, og da hører du faen meg etter.

Så, dette er status: Produsentene sutrer over at ingen går på kino, og forsøker å bøtelegge internett. Samtidig, på andre siden av gata hersker det full forvirring hos TV-kanalene som etter 40 ansiktsløftninger ikke skjønner hvorfor de fremdeles er benskjøre, og hytter med neven mot tidsånden før de så går hjem og gjør akkurat det du og jeg gjør – ser showene sine på internett.

Internett har tydeligvis bestemt seg for å bli, og i likhet med alle revolusjoner i visuelle og forsåvidt andre medier (og tro meg, det plager meg å kalle internett for en “revolusjon”), imøtekommer bransjen fenomenet i tradisjonell stil: med massiv og futil motstand, basert på ideen om at verdensmodellen de selv vokste opp med er den eneste riktige.

Mennesker foretrekker å gjøre ting på den måten de alltid har gjort ting på –
dette er grunnen til at Narvesen fremdeles evner å selge pornoblader og at den elendige Fantomet-tegneserien fremdeles går i Aftenposten. Leverandørene tjener fremdeles noen kroner på dette, dog stadig minkende, mens alle andre bare venter på at det stadig aldrende forbrukersegmentet skal dø.

Huff da.

La meg slå deg over hodet med tre kjappe kasus:
Overgangen 1700/1800-tallet: Arbeidere streiker, fordi de tror at maskiner kommer til å ta over alle jobbene deres. Kutt til i dag: Folk har fremdeles jobb, og de jobber med maskiner.

Overgangen 70/80-tallet: Massiv motstand mot VHS og opptakskassetter. Kino- og musikkindustrien er overbeviste om at det nye fenomenet vil ta knekken på dem. Milliarder blir brukt på å motarbeide fenomenet. Kutt til: Musikk og film lever enda, det er du bevis på ettersom du allerede har hørt musikk og sett film i dag.

RIP musikkbransjen: 5000 f.kr - 1980.

RIP musikkbransjen: 5000 f.kr – 1980.

Overgangen 90/2000-tallet: Charlie Parsons pitcher “Robinson” til alle kanaler i hele verden, ingen tror at folk vil se “virkelighets-TV”, tv er eskapisme. Kutt til i dag: Det som holder kanaler og produksjonsselskapene i live er stort sett reality.

Nå, la meg være den første til å innrømme at denne lille artikkelen er en grov overforenkling, og jeg er ikke interessert i å debattere noe av dette. Jeg vil bare gi et forvarsel på hva som kommer til å skje, og i 2017 kommer jeg til å si “Hva var det jeg sa?”, fordi da vil nett-titting dominere seermønsteret, og én enkelt aktør vil dominere nett-tittingen. Jeg tar meg allerede selv i å hate begrepet “nett-titting”, og håper jeg kommer på noe bedre før jeg er ferdig med å skrive dette.

La oss imitera kidsa, er det noe de digger så er det det.

La oss imitera kidsa, er det noe de digger så er det det.

Er det noe vi har lært av internett, så er det at en av de store aktørene kannibaliserer de mindre og monopoliserer markedet fullstendig, og jeg kommer mildt sagt til å være jævlig overrasket om det er Altavista som får denne æren.

Her er situasjonen, gresshoppe:
For to år siden kjøpte du fremdeles DVD-er på Platekompaniet, og du hadde ikke knapt hørt om Netflix og HBO Nordic. Nå prater du faen ikke om annet, og ja, jeg så den siste episoden av True Detective, den var dødsbra, mulig litt enkel, men for en rollepresasjon av Matthew Mccounaghey, og se på mmeg, jeg har en mening om HBO, jeg har også en mening om været, bare spør meg.

I 2006 kjøpte Google opp YouTube, altså for en evighet siden i internett-tid, som går 7 ganger fortere enn vanlig tid. Samme år kåret TIME Magazine “You” til årets person grunnet selvråderetten til å bestemme hvilket innhold man selv vil se og når, og feiret at alle mennesker på hele jorda endelig ble sin egen TV-kanal: Morsomme fedre på 40+ over hele verden førte opp på CV-ene sine at de var kåret til Person of the Year, gratulerer, tidligere vinnere er (faktisk) Hitler og Stalin.

time2006personoftheyear

Mens TV-kanalene satser tungt på seergruppen mellom 20-49, og mer eller mindre driter i alle andre (med unntaket NRK Super) har YouTube fostret en generasjon meningsytrere og innholdstilbydere for et yngre publikum, brukermassen som benytter seg av YouTube som sin primære nyhetskanal (dere hørte riktig, Akersgata). Svensken Felix Kjellberg, aka PewDewPie, når om lag 30 millioner seere. Ved å spille dataspill og prate om det. YouTubekanalen Smosh når i underkant av 20 millioner, ved å parodiere populærkultur. Og gjett hva: YouTube har gjennom reklame evnet å la innholdsleverandørene sine kapitalisere på produktene sine.

Reklamefinansiert underholdning er et nødvendig onde, i hvert fall foreløbig, men brukermønsteret viser at folk i stadig økende grad er villige til å betale for innhold. Da Radiohead la ut albumet sitt “In Rainbows” i 2007, lot de folk betale det de selv ønsket – om de ikke ønsket å betale noe, slapp de. De tjente mer på dette albumet enn alle andre albumene sine kombinert. Selv betaler jeg for Spotify, Audible, HBO og Netflix, i tillegg til å kjøpe bøker på Kindle. Itunes holder jeg meg av prinsipp unna siden de ikke innser at man ikke kan kreve det samme for én film som for to måneder med en hver av de overnevnte abonnementstjenestene eller som en hardkopi med ekstramateriale. Forbanna idioter.

Vel, la oss bare hoppe rett ned i purra og konkludere med hva som kommer til å skje etter at filmbransjen gir opp å saksøke de åpenbare og effektive distribusjonskanalene som allerede finnes på internett, i stedet for å tenke hvordan de kan benytte seg av de eller fengsle de som har utviklet teknologien:

– Google kommer til å bevege seg tungt inn på videomarkedet

– Google kommer til å knuse konkurrentene og monopolisere alt, og derfor få det beste tilbudet

– Google kommer til å logge all informasjonen din, som hvem du er sammen med, hva dere to noen gang har sett hver for dere, for så å komme med perfekt kalkulerte par-anbefalinger som gjør at du og dama slipper å bla 35 minutter gjennom den innrømmelig utdaterte Netflixkatalogen (som strengt tatt kun er en digitalisert videohylle med hovedvekt av materiale fra 2004) hver gang dere skal se en film til middag og ender opp med å se en episode av noe dere allerede har sett før for å beholde husfreden

– Du er prinsipielt i mot denne loggføringen, men siden det er så praktisk finner du deg i det

– nettleverandørene finner en smart måte å kapitalisere ved å enten gi deg supertilpasset reklame som ikke oppfattes som innvaderende men som absolutte nødvendigheter du egentlig allerede ønsket deg, basert på overnevnte loggføring av all din personalia, eller

– filmbransjen slutter å bruke alle pengene sine på utdaterte distribusjons- og markedsføringsmodeller og kan derfor tilby deg det du faktisk vil se til en overkommelig penge

– med tanke på alt som har skjedd de siste 2-3 årene, kommer disse endringene til å tre i kraft de neste 2-3 årene

– Folk vil fremdeles se Avengers 8 på kinoer over hele landet

– den nyeste sort-hvittfilmen til Daniel Krutzkoff Jacobsen, som sjokkerende nok omhandler seksualitet og som sjokkerende nok blir markedsført som “kontroversielt” selv om seksualitet er det minst kontroversielle man kan portrettere, vil bli vist på spesialkinoer som Cinemateketog eller private visninger og allikevel få en 6 timers podcast fra Montages som blir hørt av fler enn de som så filmen

– kunnstige støtteordninger som holder live i ubrukelige artister vil forsvinne, så folk blir nødt til å lage noe folk faktisk vil se

– artistene som faktisk ikke er ubrukelige vil finne sitt publikum på nett, fordi på nett har du bokstavelig talt hele verden som målgruppe, og om ingen av verdens da 8 milliarder mennesker interesserer deg for det du lager, inkludert mora di, må du ta en runde med deg selv og innse at det kanskje er ræva

– folk vil innse at det ikke finnes nisjer lenger, men at internett består av meganisjer med millioner av tilhengere

– man vil slutte å snakke om det man lager er et “Fredag klokken 19.30- eller Tirsdag klokken 17:20-program”, men fokusere på innhold og kvalitet

– Filmselskapene vil inngå økonomiske avtaler med Google, det vil si filmene forhåndsfinansieres delvis av den innstansen hvor filmene kommer til å ligge de neste 100 årene. Dermed vil ikke en film velte bare fordi det regner i åpningshelgen eller fordi Bon Jovi er i byen, og jeg liker ikke Bon Jovi en gang

– Google vil sette opp egne kinoer med en semidemokratisk modell for hvilke filmer som vises. Disse vil hete Googleplex.

– Facebook kommer til å forsøke å tilby innhold, men det viser seg at ingen gidder å se filmer på Oculus Rift.

– det vil vise seg at jeg har rett og at folk burde ha hørt på meg hele veien.

Velkommen til mitt Millenniumsrike, hvor jeg kan se Trailer Park Boys hele tiden.

puh
snakkes.

Sannere ord ble aldri sagt.

Sannere ord ble aldri sagt.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *