En visjon for fremtiden og hvorfor du er fucked

La oss begynne med en kjapp historisik innføring:

60-tallet: Woody Bledsoe, Helen Chan Wolf, og Charles Bisson utvikler den tidligste algoritmen for ansiktsgjenkjenning.

1975: Robert Farr gir ut boken “intelligent svindel” og forklarer hvordan man med enkle grep kan avlytte en standard hustelefon ved å ringe til den og aktivisere mikrofonen.

1983: POT, som fremdeles ikke skjønte hvorfor folk kniste av navnet deres, plasserte overvåkningsutstyr i leligheten til Arne Treholt: blant annet en mikrofon i saltbøssa, et kamera i blomsterpotta, men mest skremmende av alt: et kamera i taket, på størrelse med et knappenålshode. Igjen, dette er 1983.

1980-tallet: I tillegg til stemmeanalyse, begynner man også å forfine ganglagsanalyse, som kjenner deg igjen på rytmen i skrittene dine.

1996: Richard Vorder Bruegge identifiserer og dømmer bankraner på grunnlag av det unike mønsteret i jeans-sømmen hans: Ikke to er like.

Samme år: Kameratgjengen min og jeg oppdager programmet “Back Orifice”, som lar deg restarte maskinen, åpne CD-romen og aktivere webkameraet til tilfeldige internettbrukere.

2006: Du overlater all din personlige informasjon til Google, inkludert alt du noen gang vil søke på i fremtiden. Senere samme år gjør du det samme med Facebook.

2014: Dette bildet blir tatt på JFK flyplass.

Skjermbilde 2014-09-24 kl. 09.53.13

2014, samme uke: Verden er i ekstase: Et av verdens største private konsern slipper nyheten om en biometrisk måleenhet, en klokke som loggfører og melder all din helsedata, inkludert hvert eneste hjerteslag, tilbake til konsernet. Folk stiller seg i kø utenfor Applesjapper verden over for å bli førstemann til mølla.

Senere, samme uke: Jeg bestemmer meg for å telle antall kameraer jeg blir fanget på, på vei til jobb: 16, hvorav 14 stasjonære, 1 goProkamera tilhørende en stk. irriterende syklist som insisterte på å lage actionvideo på gangstien i Nydalen og en tenåring som satt foran meg på bussen og følte for å ta en selfie som inkluderte de 5 menneskene bak ham.

Men jeg gjør ikke noe galt?

Argumentet om at den som ikke gjør noe galt ikke har noe å skjule, er glidemiddelet som til en hver tid blir brukt for å presse inn mer overvåkning. Det er flere grunnleggende problemer med dette argumentet:

1) Det samme argumentet kan i ytterste konsekvens brukes for å tvinge deg til å gå med et goProkamera på skallen til en hver tid, for å dokumentere alt du gjør, selv i din private sfære.

2) Jeg gjør masse “galt”, og det gjør du også.

3) Om den eneste grunnen til at man oppfører seg ordentlig er frykt for staff, ligger problemet et annet sted.

sp02348f_259794a

Todelt problem

Den statlige overvåkningen har jeg egentlig ikke så stort problem med, som den private. Og hovedproblemet her er latskap og beleielighet.

Man bruker Google, fordi det er best. Alle er på Facebook. Twitter er morsomt, til tross for at barnebarna dine vil kunne lese hva du skrev da du var i et rasistisk hjørne før nyhetene om hva som virkelig skjedde tikket inn 22. Juli. Amazon, iTunes, Expert og Netflix kjenner preferansene dine, og all denne dataen er lagret et sted og behandles av underbetalte tenåringer. Bildene dine lastes opp i skyen, og folk er fremdeles i sjokk når bildet av kjønnsdelene deres som har blitt lastet opp til et nettverk med 6 milliarder brukere og beskyttet av det samme passordet du har brukt på alt siden 1998 inkludert det lokale intranettet hvor, igjen, passordet behandles av 9. klassing som har arbeidsuka si i IT-avdelingen, blir offentliggjort.

Visjonen for fremtiden

Først vil det dukke opp retrospektive søk. Gjennom ansiktsgjennkjenningsteknologi vil man kunne søke med bilde av deg på nett, og man vil gjennom åpne Facebookprofiler, med bilder som allerede er sted- og datofestet, se hvor du har vært siden 2006. Man kan tråle nett med stemmen din som referanse, og finne lydsnutter hvor du dukker opp: I NRK-arkivet, i bakgrunnen på en fest, en demonstrasjon fra da du var 19, eller i baksetet på en buss hvor noen bestemte seg å filme mens du snakket i telefonen. Alt er tids- og datostemplet, så man vil ha et stadig mer heldekkende arkiv over alt som skjer og hvor. Barn som vokser opp vil finne stor glede i at mødrene deres la ut nakenbilder av dem fra og med første leveuke, med sykdomshistorikk og utleverende detaljer om når barnet ikke oppfører seg – de samme mødrene vil synes det er helt ufattelig når disse bildene – med tilhørendedata i form av statuser om hvor barnet går i barnehage, når foreldrene er borte på jobb og i hvilket hjørne av huset soverommet er, dukker opp i pedoringer.

Norsk lovgivning har allerede tilrettelagt for at du kan få fartsbot uten at noen har observert deg kjøre for fort – ved å knipse bilder av deg i to byer, og kaklulere gjennomsnittsfarten du må ha hatt. Igjen – logisk, du brøt loven, ingen så deg gjøre det men all logikk tilsier at du må ha gjort det. Samme teknologi som brukes på nummerskilt vil kunne brukes på dine biometriske spor – vi får stoppet menneskehandel, men politiske flytkninger som Snowden vil samtidig få et helvete. Ganglaget hans blir observert på den røde plass av et cctv-kamera, boom, arrest gjennomført av Google Cops. Småkriminelle vil etter hvert bli offer for denne teknologien, men det store overgrepet kommer i det reklamebransjen lærer seg å targete deg direkte. Reklame vil følge deg, som i Gilliams Zero Theorem, og være perfekt tilpasset ditt kjøpsmønster.

Om du ser på økningen av kameraer de siste årene, private og offentlige, kan vi anslå at økningen av goPro-kameraer, mobiltkameraer, og Google Glass brukere omtrent går fra ingen rundt 1995, til satans forjævlig mange i 2025. Det skal godt gjøres å ikke fanges på et dusin kameraer bare du går ut døra – igjen, 16 på vei til jobb for min del. Plukker du deg i nesa på vei til jobb, blir du observert. Riksantikvaren.no vil kunne grave frem din personlige korrespondanse når noen skriver særemne om deg 10 år etter din død, skulle du ha gjort noe av interesse. Google Earth vil forlengst ha oppdatert fra semi-jevnlige flyvninger og gatekjøringer til jevnlig oppdaterte satelittbilder, mulig live-feeds.

Og det er akkurat her ting tar en vending.

Ønsket om å vende tilbake til naturen vil dukke upp først på venstresiden, som en fullstendig forventet reaksjonær konsekvens av økt kontroll og påfølgende avmakt. Deretter vil den ekstremliberterianistiske høyrefløyen reagere på samme måte, dog på langt mer militant vis: Vi vil få en lei kombinasjon av hippier og pistolsvingende survivalister traskende rundt i Nordmarka, og andre deler av kontinentet som av ulike grunner fremdeles ikke er totaldekket av kameraer.

Man vil gå, i klassisk sci-fi forstand, “off the grid”.

Verden vil deles inn i to: High-techs og Low-techs, altså de som sverger til teknologien fordi den gjør livet enklere, og synes det er veldig kjekt med appen som teller ned hjerteslagene dine fra du blir født til du dør så du vet hvor mye du skal putte i pensjonskassa eller hvilke feriemål som er perfekt designet for din blodtype. På den andre siden vil vi ha Low-Techs, som mest av alt minner om Dennis Leary-karakteren i det undervurderte mesterverket Demolition Man, som lever i en illusjon av frihet og har en lei tendens til å dø av tuberkolose fordi de nekter å la seg vaksikere av nanobots, som er utviklet av Apple og sender beskjed til legen din om du bærer på et smittsomt virus eller har problemer med ereksjonen.

Man må, på et tidspunkt, velge side. Personlig er jeg god til å skyte, sloss og gro både tomater og chili, så jeg ville klart meg utmerket i begge fløyer, men jeg må innrømme at jeg heller mer mot komfort enn illusjonen av frihet, selv om du ikke får lov til å si det til den 19-år gamle versjonen av meg. Men på et punkt skjer det uunngåelige:

En militant opprørsbevegelse, omtalt som som terrorister fordi de ikke er statlige (som er omtrent samme definisjonen de selv har på de store selskapene), vil utvikle og fyre av en massiv EMP-blast, en elektromagnetisk puls, som jeg først ble oppmerksom på da jeg leste det svenske DATOR-magazin på tidlig 90-tallet: EMP-en vil sprenge og resette all elektronikk og maskinvare innenfor en begrenset (eller, noen tiår senere, sannsynligvis ubegrenset) radius, som i spillet Modern Warfare, uten direkte menneskelige tap:

Den positive konsekvensen av at kredittkortgjelden og Facebookbildene dine vil bli radert, vil kjapt forsures i det satelitter og helikoptre faller fra himmelen, og bestefars pacemaker slutter å fungere – sammen med alt tilgjengelig medisinsk utstyr. Biler, som per da er automatiserte, vil kræsje i og med at folk ikke evner å manøvrere selv lenger uten kollisjonsvakt, utviklet i et samarbeide mellom Nissan og Google Maps og som senker trafikkdødeligheten med 99.99%.

Alt vil bli mørkt, ingen teknologi vil fungere, og ut stummende mørke må menneskeheten lære seg å orientere seg på nytt.

En ny verden vil vokse frem av asken, akkurat som i Voluspå. Det er vakkert og jævlig på samme tid.

Puh.

PS: Dette er ikke et jævla manifest, jeg har ikke tenkt å sprenge noe som helst, jeg jobber med fiksjon, men kom ikke her og si at jeg ikke har minst 12 poenger.

Dette vil skje, merk deg mine ord: Du er fucked, og går en mørk fremtid i møte.

Alternativt kan du utvikle et bevisst forhold til hvem du signerer livsrettighetene dine over til, finne ut hvor din egen smertegrense går og lære barna dine å ikke legge opp bilde av kjønnsdelene sine på internett.

Takk, D.

Bonus: Boken “Intelligent svindel” fra 1975, digitalisert av Nasjonalbiblioteket.

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *