Silkepunger av sausenebb – en prat med David Lynch

Dette intervjuet gikk opprinnelig i CINEMA (tidligere Film & Kino).

Knipset av portrettfotograf Per-Olav Heimstad, som spesialiserer seg på Lynchbilder. Klikk i bildet for å gå til galleri.

– Du kan ikke lage en silkepung av et sausenebb, hører du? Men du kan komme nærme!

Okay, sier jeg og skriver det ned. David Lynch føler ikke noe ytterligere forklaringsbehov. Svaret hadde lite eller ingenting med spørsmålet å gjøre, men virket logisk da det ble presentert. Og det bærer en viss likhet til et Zen Koan. Jeg føler meg litt som første gangen jeg så Blue Velvet, og var usikker på hva jeg var blitt servert, men var overbevist om at det var bra. Det joviale enigmaet David Lynch sitter foran meg, i en blomstrete sofa med tunge gardiner i bakgrunnen, mellom oss et blankpolert trebord. Og en dokumentarist fra Mahirishistiftelsen står bak og filmer det hele.

– David er her primært for å snakke om meditasjon, forteller en dresskledd representant for stiftelsen oss før han slipper oss inn i rommet. – Men siden dere er et filmblad kan dere sikkert få stille noen spørsmål om film også. Dere vil forresten bli filmet, til dokumentaren vår. Det er greit det? spør de og geleider oss inn.

Lynch har akkurat gjennomført formiddagsmeditasjonen sin, og er stilfullt rufsete på hodet. Et tilsynelatende planlagt kaos. Settingen minner, med hensikt eller ikke, om en scene fra Twin Peaks, serien jeg har lovet meg selv å ikke mase hull i hodet på ham om.

Det varer omtrent 14 sekunder.

Mr. Lynch.. from where did the Norwegians in Twin Peaks originate? And wh..

– I don’t know! Sier Lynch. – Nordvesten i USA minner om Norge, og The Norwegians elsker skogen, den rene luften og elvene der .. og de hadde virkelig kommet overens med lokalbefolkningen, om det ikke hadde vert for den freidige Audrey Horne! Forklarer han, nesten oppgitt over sin egen karakter som avsluttet en av hans historielinjer.

David Lynch svarer hjertevarmt og etter beste evne på spørsmål om universene sine, men benytter seg gjentatte ganger av passiv omtaleform når det gjelder egen rolle i filmfortellingene. Han er kjent for sin motvilje til å forklare intensjonen sin i form av kommentarspor og lignende, og bryter tvert av spørsmål om teknikk og metode.

– Go figure! Smiler han midt i et spørsmål om sistnevnte. – Det finnes ingen intellektuell eller rasjonell grunn. Det handler om å være tro mot ideene sine. Det som føles riktig. Det er det guidende prinsippet.

Så. Hvordan kommer historier til David Lynch?

– Jeg sier det er som brikker i et puslespill. Selve puslespillet eksisterer i rommet ved siden av, forklarer han og peker til høyre for seg, – og noen hiver inn brikker, en av gangen, inn i dette rommet. Så legger man dem på gulvet, og de betyr ingen ting. Men fler og fler kommer til. Så dukker det frem en ting. Denne tingen er et manus. Og på et tidspunkt så har du alle de samlede brikkene.

Lynch har forklart manusprosessen ferdig, og venter tolmodig på neste spørsmål.

– Du blir ofte sammenlignet med en jazzmusiker, og du har selv på et tidspunkt kalt Nicolas Cage “skuespillets jazzmusiker”.

Ja! Svarer han og smiler. 

Jeg venter på en elaborering. Den kommer ikke.

Hvordan går du frem for å strukturere en historie basert på disse elementene?

– Det er strukturer i kunst, alle mulige slags strukturer. Slik det også er struktur i jazz. Noe starter.. blir startet. En gitt rytme eller en lyd, og den taler til de andre musikerene, og inni seg vet de – de skjønner det, og de blir med, en etter en. Og.. en ting skjer. Det gir mening. En abstrakt form for mening. Slik er det gjennom hele filmprosessen.

Den legendariske åpningsscenen i Wild at Heart, med Nicolas Cage i slangeskinnsjakke som peker mot sin utkåredes mor, etter at hun har forsøkt å å ta livet av ham, eksisterer som scene 20 i filmmanuset, skrevet av Lynch selv. Den kreative prosessen varer åpenbart ut klippeprosessen.

– Du følger idéene, og det kommer et punkt nær slutten av klippen hvor hver enkelt scene føles korrekt, og det er på tide å se det som en helhet. Det er som å åpne opp en ny bag, forklarer han. Sausepanne- og silkepungmetaforene er nå lagt på hylla til fordel for, vel, bagmetaforen. – Du åpner opp en ny bag, og der ser du det!

– Hva da?

– Du ser eventuelle misforståelser, og du ser hva som ikke flyter. Så viser du det til en gruppe. Ikke for å høre på kritikken, men for å føle gruppen. Man får i møtet med publikum en kjensle av hva som fungerer, hva som må sjongleres, hva som må slenges inn igjen, og man blir bevisst på prosessen man må gjennom for å få det hele til å virke, som en helhet.

Lederen for Maharashistiftelsen kommer inn i rommet, og samtalen glir innom temaet meditasjon.

– Denne kjenslen er intuisjon. Det er ikke bare en følelse, og det er ikke styrt av intellektet. Intuisjonen er kombinasjonen av disse to, av emosjon og intellekt som smelter sammen. Intuisjonen er artistens fremste redskap. Evnen til å se når noe er korrekt, til å se når det ikke er det og evnen til å gjøre noe med det. Intuisjonen utvikles mer og mer, og Transendental meditasjon hjelper meg å kultivere den. Jeg lager en dokumentar nå, om Mahareshi, hans første del av livet i verden, i India.

Den dresskledde mannen nikker anerkjennende. Han skulle sikkert skåne David Lynch for alle de potensielle Twin Peaks-spørsmålene, tenker jeg, før han forlater rommet igjen.

– Mr. Lynch, i Twin Peaks.. og mange av de andre fortellingene dine for så vidt.. så lager du er univers hvor man både ønsker seg inn i, men som samtidig er et mareritt. Er det slik du ser verden, eller hv…

– STORY! svarer han. – Hvis det kun var varmt og trivelig, kun cherry pie, så ville folk kjedet seg. Det samme om det bare var mørkt og skummelt. Gode historier kombinerer disse motsetningene. Liv- og død-situasjoner. Legg et mysterie på toppen, og så har du en verden du vil bli dratt inn i, og karakterer du vil dele opplevelser med.

– Vil du returnere til TV noen gang, og hva er det beste på TV for øyebl..

– MAD MEN! Jeg møtte akkurat Don Draper og Peggy Olsen i Cologne! Utrbyter Lynch, og omtaler Mad Men-karakterene ved deres rollenavn fremfor aktørnavnene. – Glimrende historiefortelling, storartede karakterer og god regi. Jeg tror ikke jeg er alene. Det er retro, og foregår i en verden folk kjenner til på overflaten, nemlig reklame, men går bak kulissene. Den foregår på en fantastisk tid i Amerika og avslører mange ting som ble startet da. Positive og negative. Jeg elsker en kontinuerende historie, og TV, altså kabel-TV, er en god plattform for dette, fortsetter han. – Jeg vil definitivt gå tilbake til TV om jeg har en historie som krever et lenger format, men det har jeg ikke nå. Vi har jo også internett som mulig plattform, men det er ikke penger der foreløbig til å dekke kostnadene av en kontinuerende historie.

Lynch, som selv er en webpioner og står bak blant annet The David Lynch Interview Project i tillegg til sin egen webserie Lynchland, har likefult tidligere uttalt en skepsis til internett som visningsmedium, og tok til banneord da han i et intervju for en tid tilbake ble spurt om hva han synes om filmer i småformat som smarttelefoner.

– Det finnes forskjellige historier for forskjellige medier. Mediene snakker til oss, og i teorien finnes det historier som kunne fungert på iPod..phone..pad. Men i virkeligheten er fortellingene bedre jo større bilder og bedre lyd de blir fortalt med. Det er veldig viktig å dra seeren inn i en opplevelse, inn i en verden. Det skjer ikke med dårlig lyd og bilde. Du tror du har sett filmen, men det har du ikke. Det jeg ville likt var en liten maskin i poden, paden som kunne sprute bildet opp på veggen, en…

– prosjektor?

– EN PROSJEKTOR! Ja! hvor du kunne blåse bildene stort opp på en vegg, og bade publikumet i lyd.

– Kunne 3D vært en måte å gi seeren den ultimate opplevelsen på?

– Jeg vet at 3D kommer, og hadde jeg blitt kjent med hvordan 3d-opplevelsen virkelig føltes kunne det hende ideene ville komme. Akkurat nå er det en gimmick for å hindre senkende besøkstall på kino.

Lynch gikk i sin siste film, Inland Empire, over til digital kinematografi, som etter hans egen mening “så helt forferdelig ut da”, men samtidig “talte til ham på en spesiell måte”.

– Jeg er fullstendig ferdig med celluloid! Forklarer han, før han utbasunerer: – Jeg elsker det!

– ok..?

– Når jeg ser sort/hvittfotografier jeg selv har tatt, nakenbilder.. så simpelthen elsker jeg måten celluloid ser ut på! Men digital fotografi er kommet til det punktet nå, at det er veien å gå. For meg. Det er 1000 måter å behandle et digitalt bilde på.

– Og holder du på med noen ny film nå?

– Ja! Smiler han. Og blir stille.

– Ok..? Noe du vil fortelle om..?

– Nei!

– Ok..

– En dag, ja. Jeg ville ikke delt det nå. Man snakker ikke høyt om ideer, når de er ømfintlige og i ferd med å skapes. Det tar noe av energien ut av dem. Man holder dem inne, lar dem gro. Noe må bare guide ideene til meg. Så jeg kan fange de!

Like før jeg får spurt om Lynch, som dessverre opplevde kommersiell fiasko med “Fire Walk with Me” ønsker å besøke Twin Peaks-universet flere ganger, blir vi geleidet ut av en dresskledd representant for Maharashistiftelsen som gir oss et visittkort med tilbud om meditasjonsopplæring for kr. 10.000,- . Lynch på sin side skal videre og forelese om meditasjonens gunstige effekt på sinnet til skolebarn, på sin svært lite evangeliske måte. Det handler gjøre sausenebb til silkepunger! ..eller noe.

[x]

Journalistens kommentar: Dagen jeg gjorde intervjuet med David Lynch, så dukket det en Lynch-nyhet i Google-readeren min. “Lynch stuns Brand with Porn Tips”. Filmskuespiller og eksentriker Russel Brand (Forgetting Sarah Marshal, Get him to the Greek), hadde gjort et poeng ut av å møte Lynch på en fest hvor begge var til stede, for å spørre ham ut i forhold til Lynchs ekspertise som president for Transcendentalmeditasjonsbevegelsen TM. Brand klagde over hvordan hans trang til å mastrubere til pornografi kom i veien for hans ønske om å praktisere meditasjon.

– “Hvis du mediterer, vil du nyte pornografi enda mere! Det vil bli enda bedre! Langt mer livaktig!” var Lynchs svar på tiltale.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *