Monthly Archives: April 2019

Ti telefonbud

Telefon: torturinstrument fra 1800-tallet som fyrer av en alarm hver gang en hvilken som helst forpult nisse føler seg berettiget til en porsjon av arbeids- eller fritiden din.

Photoshop: David Skaufjord, 2019. Ring meg for kurs og foredrag.
Photoshop: David Skaufjord, 2019. Ring meg for kurs og foredrag.


Av alle appene på telefonen min, er telefonfunksjonen den eneste jeg virkelig kunne klart meg uten. Denne utdaterte kommunikasjonsprotokollen, som selv på lydløs lammer all fornuftig aktivitet på din primære arbeids- og fritidsenhet, samt sekundærenheter som iPad om du har vært så forpult smart å kjøpe tvilling-sim fordi du i et svakt øyeblikk forestilte deg at du noen gang ville oppholde deg i en eneste sone uten trådløs nett i 2019, legger i tillegg beslag på mist én hånd, gir deg kink i nakken eller tvinger deg til å koble av de gode høretelefonene dine hvor kun øyeblikk tidligere nøt din favorittartist- eller podcast, for å fiske frem handsfree-settet som du selvfølgelig har vasket sammen med vinterjakka, en 200-lapp og en reiseregning som du aldri faen kommer til å få refundert, og som tar lengre tid å koble til opp det ville tatt den freidige oppringeren å sende en helt vanlig SMS, som for øvrig startet som en intelligent antitese til telefoni og står for SHORT MESSAGING SERVICE, folkens, og opprinnelig tvang avsenderen til å fatte seg til 160 tegn men som nå har blitt oppgradert med ubegrenset lengde samt emojis for analfabetene der ute som for helvete tror man trenger 7 grinesmileyer, en jævla aubergin og 4 kjønns- og rasenøytrale klappende hender for å formidle det faktum at man er en idiot. Puh.


Dette er grunnen til at jeg har skrevet noen oppdaterte regler for telefonbruk, som jeg forventer at du printer ut og stifter i trynet på alle tidstyver som noen gang har avbrutt en eneste runde av Battlefield, holdt deg sosialt gissel med setningen “ellers, da?” mens maten din blir kald, eller lagt igjen en telefonbeskjed hvor man, for selv å måtte fullbyrde fornærmelsen, er nødt til å ringe opp for å høre beskjeden, i den naive tro om at det for en gangs skyld skulle være noe viktig, for kun å bli møtt med verdens 5 mest provoserende ord: “jeg forsøkte å ringe deg”, som er den eneste informasjonen oppringer-Hitler med 100% sikkerhet kunne ha fastslått at du allerede var i besittelse av og dermed understreker sin fullstendige udugelighet ved å opplyse deg om. Puh, igjen.
Her er telefoniens ti bud. 

10) Aldri ring om du kan sende melding.

En telefonsamtale består av: en alt for lang innledning, floskler, formaliteter, sannsynligvis uviktig informasjon, tid jeg bruker på å dø og en alt for lang avslutning. Den sannsynligvis uviktige informasjonen kan du sende meg på SMS.


9) Aldri send SMS om du kan maile.

SMS’er forsvinner fort i dragsuget, er vanskelige å finne tilbake etter en viss tid, og tvinger deg til å bruke et knøttlite og glatt tastatur som bremser ned din interne monolog til den høres ut som en slakk VHS-versjon av Leonardo DiCaprio-karakteren fra Gilbert Grape på eterfylla. Mail lar mottakeren svare når eller om det passer vedkommende. Om du ikke vet hvordan du bruker mail, arrangeres det hyppig gratiskurs på de fleste seniorsentre rundt i landet, eller du kan få hjelp til å ta datakortet på NAV.


8) Åpne samtalen med å spørre om det passer å prate.

Et døgn består av 24 timer. 8 av disse sover jeg, 8 jobber jeg, 1.5 av disse er jeg på offentlig transport, 1.5 av disse er jeg på trening, 2 av disse spiser jeg eller forbereder jeg måltider. Det gir meg tre timer til sammen til familie, hobbyer, Playstation, venner, øl, aviser, bøker og tegneserier, som i praksis burde få minimum tre timer hver i et optimalt totaldøgn på 45 timer. Skal du skvise deg inn i dette hierarkiet bør du ha en god, og helst hjerteskjærende forklaring. 


7) Kom fort til poenget..

..som jeg gjorde nå.


6) Ordentlige samtaler tar man ansikt til ansikt.

Når jeg først prater med noen, vil jeg gi dem min fulle oppmerksomhet, og krever det samme tilbake. Ikke sitt på telefonen om du henger med noen, og ikke tving noen som henger med andre til å sitte på telefonen. 


5) Aldri gjennomfør en telefonsamtale på et offentlig sted.

Det eneste som er verre enn å høre gjennom en hel telefonsamtale, er å høre gjennom en halv telefonsamtale. Ikke hold bussen gissel med historier fra livet ditt, med mindre du er [sett inn navn på spennende person her], og det er du ikke.


4) Skype er et bra alternativ til møter, men et helt sinnssvakt dårlig alternativ til alt annet.

Og husk, du trenger ikke rope selv om motparten er geografisk langt unna, akkurat som du lærte med telefon da du var 3.

3) Om du som oppringer setter mottakeren på vent..

burde lovverket oppgraderes slik at du som telefonmisbruker må holde deg like langt unna en telefon som en sexforbryter må holde seg unna barnehager. Dette gjelder for øvrig også alle som hadde Crazy Frog som ringetone, og sorry for at du nå har den på hjernen. 

2) En oppringning er nok.

Jeg har, som alle andre der ute, sendt meldingen “Jeg så ikke at du ringte før nå”, og i likhet med alle andre der ute har det vært reinspikka løgn hver eneste gang. Du skjønner, jeg er i likhet med deg aldri lenger enn to meter unna mobilen min, så når jeg ikke tar den er det en ren nedprioritering. Åtte ubesvarte anrop øker ikke oddsen for at jeg ringer tilbake, snarere tvert imot, med mindre etternavnet ditt er “Hamar” og fornavnet ditt er “Lottotrekningen i”.


1) Aldri, aldri send meldingen “ring meg” uten å gi en god forklaring på hvorfor.

Og ikke si at det er “viktig”, om det er deg og ikke mottakeren det er viktig for.


Det var det, og jeg vet hva du tenker: Jeg er en bare en forbanna grinebiter moderne helt som tør å stå opp mot verdens irrasjonalitet og galskap. Om jeg bare kan få én person der ute til å slutte å begå unødvendig telefonterrorisme, vil mitt liv ha hatt mening, og jeg ønsker at dere spiller denne sangen i begravelsen min. 

mer innhold på www.davidskaufjord.com/serier