Nei, vi trenger ikke ta et jævla møte

Møte: tid du bruker på å ikke arbeide

Som freelancer er møtevirksomhet noe av det jeg frykter aller mest. Jeg sidestiller det med åpne kontorlandskap når det kommer til grad av uvirksomhet, og mistenker at samme person har funnet på begge.

Jeg tror ratioen for antall møter jeg har trengt å være i, i forhold til møter jeg faktisk har vært i, ligger et sted mellom 1:4 og 1:5, og effektiviteten av disse ligger på en brøkdel av dette igjen.

Hadde jeg vært bedriftseier, hadde jeg lagt ned forbud mot tilfeldig møtevirksomhet sporenstreks. Jeg grøsser ved tanken på antall årsverk som går med til å drikke sur kaffe, gjenta hva man allerede ble enige om for 3 uker siden, tilføre tre lag av usikkerhet til dette fordi man påstår dette “belyser saken fra alle sider”, for så å høre om skituren til en eller annen forblåst blåruss som aldri har fått en latter i et rom hvor han ikke har flesteparten på lønningslisten.

La meg overbevise deg med et regnestykke:
La oss si at vi har et møte bestående av 8 personer, og at møtet varer i 1 time. Vi er da oppe i 8 timer tapt arbeid, eller et drøyt dagsverk. Så ganger du dette med meridianlønnen i rommet, for så å gange dette igjen med hvor mye du fikk ut av sist møte du satt i. I tillegg kan du plusse på den halvtimen det tar for hver enkelt å komme tilbake i rutinene sine, eller til kontoret sitt, som ikke nødvendigvis er i samme bydel en gang.

Eksempelet over kan være forvirrende, mest sannsynlig fordi du er dårlig i matte, men du trenger ikke være matematiker for å innse følgende: de som har størst interesse av å kalle inn til møter, er de som casher inn størst timelønn på dette.

Det var først da jeg innså dette, at jeg begynte å bake møtehonorar i tillegg til transporttimer inn i fakturaene mine. Påkrevd møtevirksomhet sank drastisk, men selv med god betaling føles det kun som å bli betalt for tid du bruker til å dø. Man kan argumentere med at dette faktisk er definisjonen på arbeid, men i så tilfelle takker jeg nei til arbeidslivet og fokuserer heller på verdiskapning mot betaling, Bambi.

Det finnes klart tilfeller hvor man har glede nytte av å møtes i samme rom, for å hilse på, avklare forventning eller spise kake. Ut over dette, har jeg laget et enkelt beslutningsskjema som viser om du bør kalle en gitt person, la oss kalle ham hen “meg”, inn til et møte eller ikke.

Regler for å kalle inn til møte

10) Lag en konkret agenda for møtet

9) Sjekk at man ikke har hatt akkurat dette møtet før

8) Bestem deg for møtets utfall på forhånd: møtets agenda er hva man skal bli enige om, ikke hva man skal snakke om.

7) Se om dette kan avklares i en enkel mail

6) legg møtet til den/de sammenkaldtes geografiske nærhet når det er mulig

5) Betal for tapt arbeidsfortjeneste og tapt livslyst

4) Server god kaffe

3) Ja, alle har sett sesongavslutningen i Game of Thrones, og ja, det var helt sjukt* så vi trenger ikke bruke tid til å snakke om det
*egentlig ikke

2) Hvis du avslutter møtet med å kalle inn til nytt møte har du mislykkes, ikke bare som møteholder men også som menneske, og

1) aldri, aldri si “vi sneiks”.

Vi sneiks, he he 😉

This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *