Det du påstår er så viktig for deg

Man skulle tro at det man påstår er viktigst for en, er det man bruker mest tid på. Nyere forskning, gjennomført av meg, viser at dette ikke er tilfellet.

Jeg pleide å tro at dette hovedsakelig gjaldt skriving, noe jeg i lange tider unngikk å snakke om at jeg bedrev ettersom folk tolket dette som en oppfordring til:

a) fortelle meg om ideene sine, som jeg ikke bryr meg om

b) fortelle meg hvorfor det er vanskelig for dem å skrive, noe jeg bryr meg enda mindre om.

Det verste var når man ikke hadde møtt folk på 1-2 år, og de kjørte på med samme tiraden om igjen. Når jeg spurte hvor mye de hadde skrevet på ideen siden sist, var ofte svaret “ingen ting”, men at de skulle til å gjøre det hvert øyeblikk. Noe hadde for øvrig kommet i veien.

Hør her, pikkskalle: noe vil alltid komme i veien, og dette “noe” er livet. Man får bare gjennomført de øverste tre-fire tingene på sjekklista si, og de to første er ofte arbeid og familie. Men, nummer tre og fire behøver ikke være Netflix, Facebook, crack eller Candy Crush.

Alle mennesker på kloden er like i den forstand at de hver dag får utdelt 24 timer å bruke. Denne tiden blir stjålet fra deg i varierende grad, og noen av dere som leser dette er så klart kronisk syke nepalesiske 8-åringer som sitter innelåst i kullgruver og graver ut giftige konfliktmineraler for luselønn, og med tid og måltider styrt av kyniske menneskehandlere. For dere andre som leser dette, er vel en realistisk disponering av dagen din noe a la dette:

Et par ting er åpenbare:

  1. jeg kan faen ikke lage sektordiagram
  2. ja, du bruker mye tid på essensielle ting, men resten bruker du faen meg på fjas.

Om man skulle spørre en tilfeldig person, la oss kalle personen “deg”, om hvordan de tror dagen deres ser ut, ville den sannsynligvis sett litt mer slik ut:

Vel, to nye ting åpenbarer seg:

  1. jeg har ikke blitt noe flinkere til å lage sektordiagram de siste 6 minuttene
  2. du er en forbanna løgner.

Det siste, og mulig mest interessante sektordiagrammet i denne vitenskapelige avhandlingen din, viser hvordan du helt klart drømmer om å bruke dagen din, i hvert fall burde:

For mange kan det være vanskelig å finne arbeide som sammenfaller med det du aller mest kunne ønske deg å gjøre. Men for de aller fleste går det an å tilpasse arbeidsoppgavene, bytte jobb for å finne noe relevant, eller i det minste bruke den timen du uansett stjeler fra arbeidsgiver hver dag for å lese de samme nettnyhetene om og om igjen, til et mer inspirerende personlig prosjekt i stedet.

Og om dette er umulig for deg, vil du uansett finne – om du er ærlig med deg selv – et minimum av en time i døgnet som du kan disponere annerledes. Om det så betyr at du må kutte en time søvn, eller innse at Marvel slutta å produsere godt innhold for fire år siden og ikke nødvendigvis bruke 20 timer sammenlagt på den nye sesongen av den greia med han duden med den egenskapen og hun dama og hva om de får hverandre til slutt og JA DET GJØR DE SÅ DU TRENGER IKKE SE IRON FIST.

Om du bare får karra til deg én time hver dag til det du påstår er viktig for deg, utgjør dette faktisk 365 timer i løpet av et år. Og den tiden vil du bruke på et eller annet uansett, så du kan liksågodt bruke den til noe fornuftig.

Og 365 timer, det er vel strengt tatt mer enn du brukte på drømmen din i fjor, kjenner jeg deg rett, din snik du er 😉

Dette har vært en inspirerende post av David Skaufjord,

og før du spør, den tok meg 21 minutter å skrive, men jeg har drømt om den lenge.

This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *