Bli en menneskelig løgndetektor

“Øynene er sjelens vindu”, blir det ofte sagt – stort sett av folk som ikke aner hvordan de skal følge opp den påstanden. Vel, fortvil ikke – her kommer en praktisk guide til hvordan du avslører løgn, ved hjelp av øyebevegelser.

“Pants on fire” – et av de syv klassiske tegnene på løgn. Også: det eneste gratisbildet jeg fant på Photobucket som passet.

Amazon florerer av bøker om løgn, av såkalte kroppspråkseksperter som påstår de har jobbet for FBI, vel vitende om at FBI ikke har lov til å oppgi om dette stemmer eller ikke. Dette vet jeg selv, fra min tid i FBI.

Felles for mange av bøkene, er at de opererer med et fast malverk for kroppsspråk, uten å ta hensyn til at mennesker lyver på vidt forskjellige måter. Kroppsspråk er også kulturelt betinget – i Syria betyr det for eksempel “nei” når man nikker. En vestlig kroppsspråksekspert ville kunne komme til kort i et syrisk forhør ganske fort – men nok om det verdenspolitiske klimaet.

Selv på individnivå, kan en statisk fasit svikte ganske fort.

Du har garantert sett at når folk tenker på noe, skyter øynene rundt i hodet som ville klinkekuler. Det er et mønster i systemet, som grovt forenklet (og for denne artikkelens skyld) kan forklares på slik: når man ser opp, betyr det at man tenker med bilder.

Hvordan ser barndomshjemmet ditt ut?

Hvilken farge har tanta di på håret?

Ok, stopp en hal (det heter faktisk hal, ikke “halv”. Dette kommer av det britiske sjøutrykket “stop and haul”, som betyr “ikke avbryt, din kverulant”).

Hva gjorde du da jeg ba deg erindre tingene over? Beklager, jeg avbrøt deg – prøv igjen.

Med største sannsynlighet, så du opp – og til venstre. Erindringene over ber deg begge om å benytte deg av ditt visuelle system – hvordan ser (eller så) barndomshjemmet ditt ut, hvilken farge har tanta di på håret. For å finne ut dette, må du hente opp et mentalt bilde, og kryssreferere med dette.

I tillegg til øyebevegelsene, som er umulig å ikke legge merke til når du først har trent deg opp til det, avslører folk seg som regel med språk også. Du ber dem (indirekte) tenke på et bilde, de svarer med “la meg se”, “jeg ser det levende for meg”, “det er litt uklart” eller andre visuelle beskrivelser av sin mentale prossess.

De to eksemplene over, tok utgangspunkt i bilder lagret i hukommelsen. Mennesket er også utstyrt med en kraftig visualiseringsevne – vi kan se for oss ting som ikke har skjedd.

Hvordan hadde barneskolelæreren din sett ut med Mikke Mus-ører?

Hva om mobilen din var rund?

Og hva skjedde med øynene dine når du tenkte på dette?

Ettersom det er vanskelig å se sine egne øyne, må du gjerne ta en pause for å teste dette ut på noen andre. Kom igjen, jeg har tid.

Eller du kan velge å stole på generaliseringen min over.

Mest sannsynlig gikk øynene dine opp og til høyre når du så for deg Mikke Mus-ører på læreren din eller en ny farge på mobilen – fordi du måtte konstruere nye bilder.

Hva om du ikke reagerte på denne måten?

Perfekt. Eller, det har ikke noe å si.

Keivhendte, for eksempel – følger et helt motsatt mønster. Altså, de ser opp og til høyre når de skal erindre et mentalt bilde, opp og til venstre når de konstruerer et mentalt bilde. Andre stirrer rett fremfor seg, eller ned. De fleste har forholdsvis lik hjerne – men man bruker den forskjellig.

Hvordan har denne modellen da verdi?

For å avsløre en løgn, ser man etter avviket. Når jeg foreleser om dette foran et publikum, ser jeg hvor øynene til en eller flere utvalgte publikummere (som senere blir tatt opp på scenen) går når de forklarer eller tenker på noe som er sant. Det har ikke noe å si om dette er opp, frem eller ned i dass – det er når dette mønsteret endrer seg at man blir obs.

Dette kalles å kalibrere – og foregår gjerne ved at du blir bedt om å erindre ting hvor den som spør allerede vet svaret.

Som skjønner er jeg opptatt av copyright for tiden – denne selfien ble tatt av apen selv (fakta), så jeg kan bruke bildet helt frem til den saksøker meg.

Hva kan jeg bruke dette til i praksis?

Vel, du kan avsløre når folk lyver så og si til en hver tid, om du kan rigge situasjonen dithen at du kan stille kontrollspørsmål. Dette er den perfekte sosiale ferdighet, om du ønsker å bli stemplet som vennegjengens sosiopat.

Eller du kan gjøre et festlig partytriks ut av det hele, og hustle til deg en pils ved ditt lokale vannhull – som stort sett er det eneste jeg har brukt dette til, kors på halsen.

Her er partytrikset:

Be en egnet kandidat fortelle tre historier fra livet – to sanne og en løgn. Det kan være hva som helst – tre ferieminner, beskrive tre personer de kjenner, et cetera. Sørg for at alt må beskrives visuelt.

Drit i historien – de er ofte kjedelige i utgangspunktet, men se hvor øynene beveger seg. I en av historiene vil øynene bevege seg i et annet mønster – der har du løgnen din.

Med mindre personen er en skikkelig luring, som bestemmer seg for å lure systemet ved å fortelle to løgner og en sannhet, og ikke forholde seg til det stramme regelverket du har satt opp.

Da er det greit å gi vedkommende en ørefik – for hvem trenger vel slike folk i livet sitt.

<3

 

This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *