Hvorfor ingen vil jobbe på det forpulte prosjektet ditt

fra Samurai Cop. Hver frame, et kunststykke.

fra Samurai Cop. Hver frame, et kunststykke.

Hei du, jeg vet hvem du er: du sendte ut en forespørsel om et filmprosjekt eller noe, som det ikke var mye penger i foreløpig, men det var utrolig kult og spennende, og du kunne love en god opplevelse 🙂

Vel, det gikk et halvt år og ingen så noe til det prosjektet ditt, og så kom det faen meg en ny forespørsel fra deg igjen om et nytt og minst like kult prosjekt, din gnom.

Det er på tide at noen forteller deg det. Her er grunnene til at ingen vil jobbe på det forpulte prosjektet ditt.

5) Folk hadde ikke “tid” (men så hadde de egentlig det)

En hver person som er verdt noe som helst, er til en hver tid opptatt. Sånn kommer det alltid til å være, men det betyr ikke at man ikke har “tid”. Å ikke ha tid, betyr rett og slett at dette ikke er noe man ønsker å prioritere. Hvis Spielberg ringer, har man tid, samme hva. Om en førsteårsstudent på NISS ringer for å få deg med på “Norges Første Horrormusikal”, uten å ha tenkt over

  1. at det er Norges 400. Horrormusikal og at ingen av dem har funket, og
  2. for faen, skjerp deg

Så er det utrolig mer interessant å spille Fallout 4 eller tilbringe tid med folk som aldri føler et presserende behov for å si “mise en scène”.

Du må gjøre deg fortjent til en plass i prioriteringshierarkiet, ved å gjøre det verdt tiden.

4) Du tenkte hva prosjektet ville gi deg selv, ikke andre

Om prosjektet ditt er laget ut fra eksistensiell angst eller med stor skapervilje, er det trygt å si at du har sett for deg hvordan livet ditt kommer til å være etter prosjektet. Du har kanskje ikke tenkt like mye på hva som skal tilfalle folka som er ment å drasse kabler, mikse lyd eller lage kaffe til det irriterte crewet ditt fordi alt er på overtid og han fyren som var typecastet til å spille hjemløs alkoholiker på sjokkerende vis ikke møtte opp til innspilling allikevel, sann kunstnersjel som han var.

Dette er en grunnleggende regel i business, som du har styrt unna fordi kunstner er en ubeskyttet tittel og derfor velger å kalle deg det, også for å kunne gjemme deg bak denne merkelappen i det øyeblikket du lukter kritikk:

Skal du få noen med på noe, gjør det til en fordel for dem såvel som for deg. 

Karrieren til personen på andre siden av bordet bør tjene like mye på det som du gjør, relativt sett.

3) Du kan, i likhet med 90% av resten av Norge, ikke skrive noe som engasjerer

“Det kommer garantert til å bli bra når vi filmer det”

— Sitat, ikke Quentin Tarantino da han lagde Reservoir Dogs og fikk med Harvey Keitel, Steve Buscemi, Tim Roth, Michael Madsen, Chris Penn og Lawrence Tierney.

Hvis teksten og pitchen din er bra nok, vil alle være interessert i å stille, re punkt nr. 4. Manuset er det du kan perfeksjonere uten at det koster deg andres blod, svette og tårer, og om du ikke har gjort grunnarbeidet en gang, på ubegrenset tid, hvorfor skal folk stole på at du klarer å få noe opp og stå når du brenner krutt på sett?

Hvis du vil lære å skrive, refererer jeg til min egen artikkel: Skriv det forpulte manuset ditt. 

2) Folk stoler ikke på at du vil ta ivareta deres interesser

Her er tre regler som styrer uavhengig filmskaping, og alle andre prosjekter:

  • Gjør prosjektet ferdig, og stå som garantist for dette. Alle i bransjen har vært med på prosjekter som ikke blir noe av – det holder med å brenne seg en gang.
  • Still opp når andre ber om det: om noen føler seg brukt, mister de lojalitet. Om du stiller på andres prosjekter, forvent at de stiller på dine – og motsatt.
  • gi folk god mat, kaffe og snaks – du vil ikke ha gratisarbeidere med lavt blodsukker.

1) Du går etter folk på en annen frekvens

Du vil jobbe med folk som er flinkere enn deg, og folk som er dårligere eller har en billigere varelapp vil jobbe med deg. Sånn er livet, dating og business. Du gjør deg fortjent til posisjonen du har.

Gjett hva, The Rock kommer ikke til å stille i novellefilmen din om incest. Og han duden med leddgikt som bor i samme trygdeblokk som deg kommer til å utgjøre en elendig actionstjerne i nullbudsjettsspillefilmen som du selvfølgelig har kalt “OPPGJØR” og foregår i det norsk-pakistanske miljøet fordi du er dritstolt over å være PK nok til å ha en pakistansk kompis og hvor du garantert har skrevet inn replikker som “Hvor er penga mine”, “hore” samt en Dickens-inspirert monolog lagt i munnen på kriminell og overvektig antagonist som ikke skjønner hva han selv sier, mye mulig fordi du aldri har giddet å lese Dickens selv men bare kjørt på med et par floskler om ære og respekt. Så klart mens protagonisten din sitter fastbundet i en kjeller, og han morskeste fyren fra karateklubben din står i bakgrunnen i skinnjakke og grynter, like før dama skal til å redde helten, fordi du har skjønt at filmer trenger “sterke kvinnelige karakterer”, og det av en eller annen grunn har blitt oppfattet som at de må være fysisk like sterke som mannfolka og levere enda mer seksuelt ladete one-linere, der har du personlighet vet du.

Sikt høyt, men om du vil jobbe med flinke folk så bli flink selv, da vil de jobbe med deg og. Ellers må du ta til takke med å jobbe med folk på samme ambisjons- og erfaringsnivå, som ikke er dumt, så lenge et av de to (ambisjon eller erfaring) er høyt nok.

Og sånn får du folk til å jobbe på det forpulte prosjektet ditt.

 

 

This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

One Response to Hvorfor ingen vil jobbe på det forpulte prosjektet ditt

  1. Lornts says:

    Hehe, så sant så sant!!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *