Hvorfor jeg burde få jobben som filminstituttets manuskonsulent selv om jeg ikke vil ha den

Bildet er relatert.

Bildet er relatert.

La meg bare begynne med å si: Jeg er ikke interessert i jobben, av grunner jeg skal kommme tilbake til. Dessuten har jeg liten erfaring med eller innsikt i NFI, så jeg kommer kun til å ta utgangspunkt i hva jeg tror at, eller hva jeg mener at de burde drive med.

Faktisk har jeg bare vært borti konsulentapparatet to ganger, med to forskjellige konsulenter, som demonstrerte sin ubrukelighet på hver sin unike måte. Den første gangen kom jeg med et ferdig spillefilmmanus, og fikk vite at “Jeg kan ikke gjøre så mye her, det er jo ferdig. Men det er veldig morsomt, og klar til å gå mot produsent”. Jeg fikk til og med tomlene opp, fordi det minnet om konsulentens favorittfilm, Blues Brothers. Det viste seg senere, da jeg tilfeldigvis havnet på Lorrys hvor konsulenten mindre befant seg, at vedkommende faktisk ikke hadde sett en eneste film siden Blues Brothers, og tydeligvis ikke før heller, så gleden var kortvarig.
Neste gang, klok av skade, unngikk jeg å skrive ferdig manuset før jeg ba om utviklingshjelp, denne gangen til en TV-serie. Jeg fikk da vite av denne (andre) konsulenten at jeg ikke kunne få hjelp, fordi manuset er uferdig.
I tillegg fikk jeg vite at dialogen var “retningsløs og heller ikke spesielt morsom”, som var akkurat mitt inntrykk av overnevnte konsulent.

Etter det så jeg ikke helt poenget med institusjonen for min del, men tok med meg at jeg ikke skrev morsomt og at jeg skrev morsomt, og at ikke måtte være ferdig eller uferdig med manuset før jeg leverte det.

Ok, la meg først begynne med meg selv. Jeg heter altså David Skaufjord, jeg har erfaring med film, tv, spill, reklame, radio, tegneserier og hvis du googler meg finner du masse ting du kan kritisere i kommentarfeltet under i stedet for å lage egne ting. Men det er irrellevant. Dette handler om utlysningen deres, som for uinvidde kan leses her: http://www.nfi.no/omnfi/jobbeinfi/manuskonsulent-vikariat

Angsten og ubehaget dukker opp når jeg tenker gjennom hva slags folk som kommer til å søke på denne stillingen, så la oss bare spille ball et øyeblikk her. La oss se for oss hva som hadde skjedd om jeg hadde fått denne stillingen, og vurder det opp mot alternativene, som jeg fritt skisserer ut under.

HVORFOR JEG BURDE AFEN MEG BLI KONSULENT

10: Ingen filmer med “Meg”, “Jeg” eller “Min” i tittelen.
Film er ikke terapi. Hadde det funket, hadde Woody Allen vært i boks nå etter 75 filmer. Det er han ikke, han er om noe enda mer nevrotisk enn da han startet. Har du lyst til å plage verden med dine issues, eller bli sirkelrunket på Blått Lerret fordi du sammenligner det å lage en film som ingen har interesse av å se med det å gå i krig, så kommer jeg til å stoppe deg før du får en eneste statlig krone – ikke bare det, jeg kommer til å gjøre det jeg kan for å bøtelegge deg for å kaste bort tiden til en offentlig embedtsmann, som er det jeg kommer til å se på meg selv som.

9: Ting kommer ikke til å ta tid.
Det tar en time å lese et manus, og nøyaktig like lang tid å skrive tilbakemeldinger på det, forutsatt at man skjønner greia, og det gjør jeg. Det betyr ikke at jeg kommer til å lese 4-8 manus om dagen, fordi det tar ofte et par uker å finne livsgnisten igjen etter at man leser nevnte filmmanus, men et skal jeg greie. Hvis det hadde ligget så mange manus i bunken som folk på instituttet påstår, betyr dette enten at a) det er et så høyt anntal manus at ren statistikk tilsier at vi burde hatt langt flere gode filmer her til lands enn det vi har, eller b) de lyver for å beskytte sin stilling. Det ville jeg aldri gjort, ettersom jeg ikke vil ha stillingen og desto mindre føler et behov for å lyve.

Jeg arbeider kjapt, og som du sikkert mistenker har jeg hverken korrekturlest eller, vel, i det hele tatt lest dette innlegget, så der sparte jeg deg for å påpeke det også i kommentarfeltet.

8: Sitcoms kommer til å bli regnet som en fullverdig kunstform.
Her kunne jeg kommet med hundre argumenter, men det trenger jeg ikke, så du får to:
– Arrested Development.
– The Simpsons.
Ferdig snakka.

Dette bildet har fått meg til å le mer enn 90% av norske komedier de siste par årene.

Dette bildet har fått meg til å le mer enn 90% av norske komedier de siste par årene.

7: Ingen filmer om 22. Juli

Jeg vil gjerne at noen skal lage film om 22. Juli, men ikke faen om noen skal få en statlig krone for å pumpe ut en selvsympatisk beretning om sin sorg som TV-tilskuere av den nasjonale tragedien. Hvis du mener at du har en viktig historie å fortelle her, så har du nøyaktig 10 sekunder på å pitche inn innfallsvinkelen din, før jeg kommer til å bøtelegge deg, se punkt nr. 1, under tiltalepunktet “personlig kapitalisering på nasjonal tragedie”.

Dette er det eneste punktet jeg er villig til å backe på, men i likhet med Arthurs sverd venter dette prosjektet på den riktige hånd til å ta fatt i det.

Å løpe rundt i Gaza med kameraet pekt mot deg selv med krokodilletårer mens man roper på norsk at “Dere må ikke krige” er et prosjekt NFI klart å drite seg ut ved å finansiere nøyaktig en gang for mye. Dette ville aldri skjedd mens jeg hadde vakt.

6: Jeg hadde fortalt det du ikke vil høre, at problemet er ditt, ikke alle andres.

Manusforfattere har et iboende problem: De sitter på et eller annet råttent loft i Lillehammer eller hvilken som helst annen tilsvarende bygd i 3 år og lærer å ha angst og blir rævpult av regissøren, som med langt mindre narrativ innsikt overkjører historien gang på gang uten at den ryggradsløse manusforfatteren viser noe tegn til motstand, for så å flytte til Oslo hvor de blir sittende og dyrke angsten sin på et eller annet ubrukelig loft og venter på at noen skal komme og banke på døren og tilby de standardhonorar for manuset sitt, som handler om overnevnte angst som etter hvert utgjør hele virkelighetshorisonten til overnevnte manusforfatter.

Ikke faen. Problemet ditt er ikke manglende skriveevner, det er manglende testosteron. Jeg kommer til å sette deg på en diett av rått kjøtt, knebøy, submission wrestling og hardporno til du får nokk guffe i systemet til å ville kjempe for det du påstår du drømmer om. Og det gjelder både menn og kvinner. Verden tilhører de som krever sitt, ikke de som sutrer over at de ikke får det.

Dette hadde stått over døra til kontoret mitt:
“Verden bryr seg ikke om du skriver manuset ditt eller ikke”.

Folk som snur i døra her har allerede feilet, og dette vil spare meg mye tid.

5: Filmen er ikke laget av regissøren. Den er laget av manusforfatteren.
Regissøren har alt for sterk rolle i Norge. Når en regissør forteller om at han eller hun har “laget” filmen, blir jeg forbannet: De er blitt gitt tilliten til å videreformidle historien som er unnfanget, frembåret og oppdratt av manusforfatteren til den er blitt klar for den virkelige verden.
Under min ledelse ville vi oppdratt bransjen i den rette ånd, den amerikanske tv-ånden, hvor man husker navnet på manusforfatteren og må google regissøren, som med rette arbeider på vår nåde.
Hvem har laget Newsroom? Aaron Sorkin. Hvem har laget Sopranos? David Chase. Hvem har laget alt av Charlie Kaufmann? Charlie Kaufmann. Og hvem har laget den neste norske storsatsingen innen film, tv eller dataspill? Det har du.

Min tusenårsvisjon er at manusforfatteren får sin rettmessige plass. Du kommer for å se Shakespeare, ikke den forpulte tenåringen som har satt opp Hamlet på West End.

4: De beste historiene i vår samtid blir fortalt i interaktiv fiksjon: Dataspill

To grunner:
– GTA V, nærmere bestemt Trevor Philips.
– Assassins Creed, nærmere bestemt Ezio Auditore.

Og her har du bevisene dine:


Under min kommando, vil dataspill, med sine historie- og karakterlinjer på 100+ timer få sin rettmessige plass her til lands som den narrative evolusjonens frontlinje, og ikke som fiksjonens rødhårede fosterbarn med ADHD, og alle som forteller barna sine at de kaster bort tiden ved å spille data vil få samme behandling som de som brant bøker i Berlin på 40-tallet.

3: Lønn
NFI tilbyr lønnstrinn 66-70. Alle som jobber i reklamebransjen har mer penger enn dette allerede, og her er et problem: Om den kommersielle verden evner å suge til seg alt fortellertalent fordi kunst ikke verdsettes høyt nok, er det enten fordi kunsten er fullstendig degenerert eller fordi man ikke evner å innse at det er en fulltidsjobb og bør betales deretter.
Jeg ville revidert hele stillingsbeskrivelsen, og gått får en av to muligheter:
a) Enten burde man gjøre som Arnold Schwarzenegger, og ta embedet uten en eneste krone i godtgjørelse fordi man har fått alt ut av sin egen karriere, ved å være opportunistisk, kynisk, målrettet og drevet av en sterk visjon og et ønske om å få det meste man kan ut av dette livet, og deretter virkelig føle for å gi noe tilbake til samfunnet, av den ene eller annen grunn, uten en personlig agenda fordi det rett og slett ikke er mer å erobre.
b) Innse at stillingen er så viktig og avgjørende for norsk films fremtid at man ikke burde ekskludere mennesker som synes en årsstilling som betaler det samme som et godt manus, og justere opp stillingens lønn til det dobbelte, altså 1.2 millioner kroner.

Denne mannen har, sammen med Bill Gates, gjort mer for miljøet og verdenssituasjonen enn all verdens hippier med sine protestskilt. Sjekk faktaene dine før du kverulerer.

Denne mannen har, sammen med Bill Gates, gjort mer for miljøet og verdenssituasjonen enn all verdens hippier med sine protestskilt. Sjekk faktaene dine før du kverulerer.

2: Superheltfilmen i fokus

I Norge har vi ingen Captain America, ingen Spiderman, og verst av alt: Ingen Deadpool. Hva skal barna strekke seg etter, i et land uten forbilder?

Mitt første tiltak som NFI’s manuskonsulent ville vært å utlyse en konkurranse om å komme opp med det første, gode norske superheltmanuset.

Deadpool calls it like he sees it.

Deadpool calls it like he sees it.

1: Vikingfilm

Vi har lenge sett på Hollywood voldta all verdens mytologier. Foreløbig har Hellas tatt den verste støyten, og er ikke i noen posisjon til å slå tilbake. Men det er vi.
Vikingfilm skal, i likhet med sagalitteraturen, bli en egen sjanger, og få 20% av alle utviklingspengene.

Disse punktene er udiskutable, og trenger ikke elaboreres.
Jeg forhandler ikke med kulturterrorister.

Her er et bilde av en katt som rir på en enhjørning, som jeg ikke liker så godt men som vil få folk til å klikke på artikkelen, fordi jeg vet hva jeg driver med.

cat fucking a unicorn

Edit: Dette dokumentet er uredigert.

This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

One Response to Hvorfor jeg burde få jobben som filminstituttets manuskonsulent selv om jeg ikke vil ha den

  1. Pingback: Skriv det forpulte manuset ditt | David Skaufjord forklarer alt

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *